Hodelus smitter ved direkte kontakt mellom menneskehoder. Andre smitteveier er veldig lite sannsynlige. Man har ingen viten om i hvilken fase av et luseangrep dyrene smitter mest. Biologisk sett er det logisk at lusene smitter så hurtig som mulig når de har etablert seg og når de er mange. I virkeligheten velger vi jo ut de lus som er dyktigst til å smitte i tiden innen de blir oppdaget (og bekjempet). Kanskje er smittefasen allerede over når lusen gjør seg selv oppmerksomme på deres tilstedeværelse. Inntil vi vet mer om dette vil lusene fortsette å være en overraskelse der de smittede blir behandlet med en gang lusene oppdages. Selvfølgelig kan man unngå smitte ved å klippe seg nesten skallet, ved å unngå andre mennesker eller å regelmessig behandle håret med insektgift. Dette er løsninger som ikke er rimelige i forhold til at lusen ikke er spesielt farlig.

Løse lus. Lus kan til tider komme til å drysse av og dukke opp andre steder. Som regel dreier dette seg om lus som på grunn av sykdom eller alder ikke kan holde fast i hårstråene. Disse lus kan ikke smitte.

Løse egg. Hår med levende luseegg kan også komme til å falle av i omgivelsene. Sjansen for at luseegg som faller på gulvet eller møblement skal klekke, at de unge lus finner et hode innen de dør av sult og uttørking, lever til de blir voksne og finner seg en partner av motsatt kjønn på det samme hodet, er så liten at man i praksis kan se bort fra denne smittemulighet. Av samme grunn vil det heller ikke være nødvendig å sprøyte, pudre eller gasse lokaler og innbo mot hodelus.