Hunder kan ha to forskjellige typer lus. Den ene er en blodsugende art og den annen er en pelslus.
Hundelusen, Linagnathus setosus, suger blod på samme måte som menneskelusen. Den lever hos hunder og rever, og biter ikke mennesker. Hundelusen kan bli opptil 2,5 mm lang. Eggene er 1 mm lange og sitter klistret fast til enkelte hårstrå eller i større bunter av hår. Hundelusens bitt gir kløe og små sår, samt rødmende utslett i huden. Lusen holder typisk til omkring øyne og ører, i tillegg til bryst, rygg, flanker og rundt halen. Hundelusen er ikke alminnelig i Norge. Hvis hunder er angrepet av hundelusen er de oftest rammet av pelslusen samtidig.
Hundens pelslus, Trichodectes canis, ses hyppigere enn hundelus. Pelslusen er ingen riktig blodsuger, men lever allikevel av blod. Den biter hull på huden og drikker det blod som er en følge av såret. Hundens pelslus blir opptil 1,7 mm lang og har et stort avrundet hode. Den finnes typisk på steder som hundens hode, hals og ører. Hos hunder som er velpleide er pelslusen sjelden.
Felles for disse typer lus er at de klistrer deres egg på hårfestet helt inntil huden. Det finnes tre ungdomsstadier, i tillegg til hunner og hanner. Eggene klekker i løpet av en ukes tid, men ungdomsstadiene varer lengre enn hos menneskelusen, ca. 2-4 uker. Den samlede utviklingstid fra egg til egg blir dermed 3-5 uker. Man bør fatte mistanke om lus når hunden klør seg mer enn vanlig. Gjennomsøk pelsen for lus og luseegg.
Bekjempelse af hundelus
Ettersom alle stadier foregår på hunden, bekjempes lusen ved å fordele en insektgift i pelsen. Det er tilstrekkelig med to behandlinger fordelt med få dagers mellomrom. Til bekjempelsen skal man benytte et av de skadedyrsmidler som brukes til skadedyr på hunder.