De bitte små, kun 1-3 mm lange og grålige sviknotter (Ceratopogonidae) er de minste blodsugende mygg som finnes. De mest plagsomme hører til slekten Culicoides som har mer enn 1000 arter og finnes over størstedelen av kloden. De fleste arter av Culicoides har spraglete vinger med mørke og lyse flekker.
Eggene legges på fuktige steder. Sviknottlarvene lever i mose, fuktig jord eller gjørme hvor de lever av å spise organisk materiale. Noen av artene foretrekker gjørme av saltvann og finnes dermed i strandengene. På våre breddegrader forekommer det en generasjon sviknotter om året. Larvene overvintrer og de første voksne flygende sviknotter kan man se i slutten av april. Sviknottene kan opptre som plagsomme insekter helt til oktober. De arter som angriper mennesker er aktive i skumringen og når det er lummert og overskyet vær kan de også angripe i dagtimene. De voksne sviknotter flytter seg sjeldent mer enn et par hundre meter fra utklekningsstedet, men kan føres lengre vekk av vinden. Sviknotter vil derfor være et typisk problem i nærheten av mose, vannløp eller på strandenger. Sviknotter angriper som regel utendørs, men kan i perioder trenge inn i hus eller stall og bite både mennesker og husdyr.