Det er flere middarter som lever i og rundt fuglereder. De oppsøker fuglene i redene og suger blod av dem. Fuglemiddene er små, men deres munndeler er ganske lange. Ved hjelp av et par klosakser stikker de hull på huden til vertsdyret. Klosaksene er normalt skjult inne i middens kropp. Trykker man på middens mage popper klosaksene ut.
Klosaksene kan trenge opptil 0,5 mm inn i huden og den suger i seg det blod som følger av såret. Denne måte å suge blod på kan merkes. I Norge er den alminneligste fuglemidd rød hønsemidd, Dermanyssus gallinae. Arten kan være en plage for både høns, kyllinger og andre typer burfugler. I naturen finnes den også på duer, spurver og mange andre forskjellige fugler med tørre reder som er plassert høyt over bakken.
NB. Fuglemidden tilhører en stor gruppe av midd, gamasider, som ligner på hverandre. Nesten alle midd er frittlevende og fredelige. De kan forekomme innendørs i hus som er fuktige og kan forveksles med fuglemidd.
Kan angripe mennesker
Dersom fuglemiddens normale verter forlater redet vil midden gå på jakt etter andre varmblodige vesener, for eksempel mennesker. Som regel vil fuglemidden både kunne ses og merkes. Det kan forekomme moderat kløe på bittstedene. Hønsemidden overfører – som vi kjenner til – ingen smitte.
Skifter farge
Voksne hønsemidd er 1 mm lange, flate og med åtte strittende ben. De er røde i tiden rett etter at de har suget blod. Etter hvert som blodet fordøyes blir middene mindre av størrelse og fargen blir grå eller svart. Midd som ikke har fått blod på lenge er nesten helt hvite.