Denne hårsekkmidd utgjør to forskjellige arter, Demodex folliculorum og Demodex brevis. Midden er ikke alminnelig hos unge mennesker, men hyppigheten vokser i takt med alderen. Det vil si at alle mennesker over 60-70 år har påviselige mengder av hårsekkmidd. De største forekomster av hårsekkmidd er på nesen der hver annen hårsekk i gjennomsnitt inneholder en midd. Øyevippenes hårsekker er tynnere besatt – kun en enkelt midd i hver tiende hårsekk. Det lever også hårsekkmidd i den øvrige ansiktshud og på kroppen, men ikke i så store mengder som på nesen.
Hårsekkmidden smitter sannsynligvis fra menneske til menneske ved ansiktskontakt eller via sengetøyet. Det kan nemlig finnes hårsekkmidd i større antall på sengetøy.
Påvisning.
Midden er enkel å finne ved hjelp av mikroskop. Ved hjelp av pinsett, napper man noen hår fra nesen og undersøker de hårsekker som følger med ut. Det er også mulig å presse et stykke selvklebende tape mot nesevingen. Deretter legges tapen under mikroskopet. Øyeleger vil ha mulighet til å se hårsekkmidden i kanten av øyenlokket (hvis det er mange av dem).
Skadevirkning.
De fleste forskere er enige om at menneskets hårsekkmidd stort sett er harmløse eller til og med gunstige. 98 % av de mennesker som er rammet av hårsekkmidd merker eller ser aldri noen tegn til deres tilstedeværelse. Et større antall hårsekkmidd i øverste og nederste øyenlokkskant kan derimot være årsaken til kløe, hevelse og betennelse. Problemet er at vi ikke vet om hårsekkmidden er årsak til hudproblemene i ansiktet eller om de kun har en fordel av forholdene.
Bekjempelse.
Man bør få hjelp av hudlege eller øyelege til å stille diagnosen. Det er i utgangspunktet få sykdommer i ansiktet eller øyenlokket som har noe med midd å gjøre. Dersom man selv på grunn av mistanke ønsker å gjøre noe med saken kan man smøre svovelsalve i ansiktet. Til øyenlokkskantene benyttes den salve som også brukes mot flatlus de samme steder. Bekjempelsesmidlene fås kjøpt på apoteket