Reaksjonene på en persons augustknopper er forskjellig fra person til person. En femtedel av de som blir bitt får ingen reaksjon. Folk som flytter til Thisted-området i Danmark vil som regel først få augustknopper året etter at de flyttet.
Bittet. Bittstedet er som regel på ankler, knehaser, hudfolder i og rundt skrittet, beltestedet, armhuler og hals. Det er sjeldent at man blir bitt på underarmene og hendene (motsatt av skabbmidd). Larvenes bitt er helt smertefritt. Den borer sine små munndeler inn i huden og utskiller et enzymholdig spytt i såret. Etter 3-5 timer merker man en kraftig kløe. Kløen kan fortsette i opptil 3 uker og forverres i sengevarme, etter bad og ved tørking, i tillegg til at den forverres ytterligere ved å klø. På selve bittstedet dannes det først en liten rød flekk hvor man kan se midden som en liten rød prikk i midten. Etter en stund vil bittstedet svulme opp og bli til en rød og hoven klump (augustknoppen). Deretter dannes det en væskefylt blemme i midten som er omringet av en rød og varm sone. Bittene vil normalt hele av seg selv, med mindre man klorer hull og det kommer betennelse i såret.
Sugerør. Spyttet til larven får offerets hud til å danne et slags sugerør som er halvt så lang som midden selv. Sugerøret følger som regel med når midden – mer eller mindre frivillig – slipper tak og faller til bakken. Sugerøret er tykt, 35-40 mikrometer i diameter og med en indre kanal som måler 5-10 mikrometer. Det er gjennom den indre kanal at larven suger lymfe og oppløst vev. Sugerøret fungerer også som en solid forankring i forhold til det spredningsstadiet som augustmiddens larve er.
Identifisering. En sikker identifisering får man ved å plassere de midd man har funnet på et objektglass med en dråpe Hoyers medium. Objektglasset skal så undersøkes nærmere ved hjelp av et høytforstørrende mikroskop. Dyrene kan fanges ved hjelp av et stykke selvklebende tape. Augustmiddens larve er rød, men det finnes også andre røde eller rødlige midd som beveger seg livlig rundt på hus, trær, stein og murer. For eksempel brunmidden, Bryobia praetiosa, som er alminnelig om våren. Det er typisk brunmiddens nymfestadiet man ser, dvs. at den kan gjenkjennes ved at den har åtte ben i motsetning til augustmiddens larve som kun har seks ben.
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska