Pelsmidd kan smitte mellom vertsdyr av samme art. Smitte med menneske som et mellomledd er ikke sannsynlig. Midden kan transporteres ved hjelp av lusfluer og lopper, men det har mest sannsynlig ingen praktisk betydning i forhold til andre smitteveier.
Drysser av. For pelsmidden er det vanskelig å holde seg fast til vertsdyrets pels. Deres egg sitter heller ikke så godt fast som for eksempel luseegg. De drysser derfor av der hvor vertsdyret oppholder seg (akkurat som loppeegg). De aktive stadier holder seg best fast og det er derfor mest dyr i hudskiftestadier og egg som man finner i støv på dyrenes sovesteder, gulv, møbler og madrasser. Aktive nymfestadier og larver kan ikke unnvære deres normale vert i mer enn to døgn. Hunner kan derimot overleve i opptil en uke under gunstige forhold. Det er mye som tyder på at det er hudskiftestadiene som smitter.
Mellom hunder. De fleste tilfeller av pelsmidd hos hunder kan spores til kennel, feriepensjoner, internater og dyresykehus. Med andre ord fra steder hvor det er mange hunder som deler de samme omgivelser. Kløen hos smittede hunder og deres mennesker begynner kort tid etter hjemkomsten. Man regner med at det tar et par måneder før bestanden på en nysmittet hund er så stor at den selv kan smitte videre til andre hunder. Hunder som lever sammen i private hjem kan smitte hverandre, men det utvikles ikke nødvendigvis en infeksjon. Selv ikke når dyrene er av samme rase og alder.