Fysiologiske typer av menneskets skabbmidd, Sarcoptes scabiei, finnes hos flere forskjellige slags pattedyr som vi ofte kommer i kontakt med.
Pseudoskabb. Dyr som er infiserte av skabbmidd kan forårsake at skabbmidden, når den får mulighet for det, prøvesmaker på huden til det menneske som dyret er i kontakt med. Skabbmidden kan ikke etablere seg på mennesket og sykdommen pseudoskabb forsvinner kort tid etter at det egentlige vertsdyr er blitt behandlet for sine midd eller når kontakten med dyret opphører.
Diagnosen er vanskelig å stille. Man kan se små sår med skorpe i huden – disse er ikke egentlige skabbmiddganger.
Det mest fremtredende symptom er kløen og det er ofte denne som får mennesket til å oppsøke legen. På grunn av sårenes plassering på kroppen vil man som regel ane mistanke om at de skyldes kontakt med et skabbmiddinfisert dyr.
Sårenes plassering er forbundet med den måte man omgås dyret på. Skabbmidd fra kyr kan vise seg i nakke, skuldre og ved håndledd. Smitten i disse områder skyldes som regel bonden som kobler melkemaskinen til og fra kyrne. Skabbmidd har ingen problemer med å trenge igjennom stoff. Hunder og katter som ligger i sengen øker risikoen for sår og kløe over hele kroppen. I tillegg kan pseudoskabb fra hunder og katter vise seg på armenes innerside, bryst, mage, lår og legger. Man skal være oppmerksomme på at pelsmidd fra hunder og katter kan gi lignende symptomer på mennesker.
For å bli smittet av pseudoskabb skal man ha vært i kontakt med et skabbmiddinfisert dyr over lengre tid – minst 3 uker. Skabb og pseudoskabb er en form for allergisk reaksjon på grunn av middens tilstedeværelse i huden. De første midd som graver seg ned gir i seg selv ingen symptomer, men aktiverer kun immunsystemet. Det er først etter noen uker at huden begynner å reagere på nytilkomne midd, som får utslag i form av sår og kløe. Har man tidligere hatt skabb – enten skabb eller pseudoskabb – vil immunsystemet allerede være aktivert. Det medfører at reaksjonene pga. pseudoskabb kommer tidligere.