Varmebehandling. Alle stadier av insekter er relativt sårbare overfor høye temperaturer. Stiger temperaturen kun få grader over det som er optimalt vil utviklingen stoppe opp og det oppstår direkte skadevirkninger. Varmen vil ved 50 °C virke drepende innenfor kort tid. Varmebehandling er derfor en nærliggende bekjempelsesmetode. Mistenkelige gjenstander kan behandles i et varmeskap, f.eks. vil en times tid ved 50 °C være nok. Det er selvfølgelig viktig at man sørger for at tingene blir gjennomvarme i løpet av denne periode. Oppvarming av lokaler er også en mulighet.
Temperaturen skal i disse tilfeller holdes på 50 °C i minst 12 timer og man bør også være oppmerksom på at dyrene vil forsøke å søke tilflukt i kjølige sprekker. Metoden er ikke problemfri og man bør i alle tilfeller ha temperaturmålere plassert på strategiske steder i lokalet.
Kuldebehandling. Som tidligere nevnt er veggedyr følsomme overfor lave temperaturer. Alminnelig dypfrysertemperatur, -18 til -20 °C, vil drepe dyrene i løpet av 3-4 dager. Kuldebehandling er en rimelig metode til behandling av mindre partier av mistenkelige gjenstander etter at man har sikret seg at de kan tåle denne form for behandling.
Ugiftige puddermiddel. Diatoméjord og andre former for finkornet mineraljord har blitt brukt til insektbekjempelse siden oldtiden. De ”gamle romere” blandet for eksempel fint landeveisstøv inn i korn som skulle lagres.
Diatoméjorden virker på den måte at det ødelegger det vokslag som beskytter insektene mot uttørking. Virkningen er langsom og insektene vil først dø i løpet av en ukes tid pga. vanntap. Tilgjengjeld beholder pudderet sin virkning nærmest uendelig hvis det oppbevares tørt. Diatoméjord er velegnet til bl.a. å behandle utilgjengelige hulrom og sprekker som kan være oppholdssted for insektene.
Modifiserte atmosfærer. Prinsippet er at man erstatter den alminnelige atmosfæriske luft med en luft som er oksygenfattig og inneholder store mengder nitrogen eller karbondioksid. Insekter kan nemlig ikke klare seg over lengre tid i oksygenfattige atmosfærer. Behandlingen krever allikevel lang tid, ofte flere uker for en effektiv bekjempelse. Dette krever bl.a. at metoden anvendes i helt tette beholdere. Veggedyr er ikke spesielt følsomme overfor nitrogen, men karbondioksid vil derimot ha en direkte giftvirkning, på samme måte som varme og trykk kan nedsette behandlingstiden vesentlig.
Biologisk bekjempelse. Metoden går ut på at man aktivt utnytter skadedyrenes naturlige fiender. Dette er en velbrukt metode overfor mange skadedyr i land- og skogbruk. Veggedyrene har flere naturlige fiender, bl.a. støvtegen (side x), men dennes naturlige antall vil aldri være så høyt at de spiller noen praktisk rolle. Store mengder av rovteger i norske hjem vil heller ikke være en akseptabel metode for å holde veggedyrene vekke.